Hverdag

Arild har ikke blogget på en stund, men denne lille fine om det magiske i hverdagen, det å skape noe ekstraordinært ut av det trivielle og hverdagslige må bare med.

God fornøyelse!

Han satt i førersetet. Vindusviskerne klikk og klakket frem og tilbake med utsikt til en telefonstolpe. Ved siden av ham satt kjæresten og lyttet til regnet som festet med vannballonger i alle størrelser utenfor. I baksetet, deres lille baby som hadde sovnet etter 25 minutters intens skriking, særlig i tunellene. Nå sto de med motoren på utenfor egen tomannsbolig med nyklippet hage.

Fredag, rett før rushet til kroner 45. Rett før taco uten kjøttdeig 450 gram som de hadde glemt. Samboeren hadde handlet seg bikini skreddersydd for babysvømming og terapibasseng, rosa overdel og kanskje svart eller rød eller rosa eller noe til underdel. De kikket bare rett frem mot den gamle telefonstolpen av gamlesorten. Egentlig skulle de nå slå av dieselmotoren, ta av setebeltet, kysse hverandre og takke for turen. Fordele arbeidsoppgavene fra parkeringen til husdøren. Ikke vekke barnet, hysj-hysj, få med pakkenellikene og melken og kyllingvingene. Se til at bilen låser seg ved å blinke med lysene, tsjik-tsjik. Sjekke postkassa, ingen regninger, takk og lov! Finne frem husnøklene, gul og rød, gå inn, holde døren, låse døren, ta av skoene, ta helg, lage mat, leve, overleve.

– Blir du med til Syden? spør han. – Hæ? sier hun. – Blir du med til Syden? – Men babyen da? – Hvem skal passe babyen?- Det går jo ikke?  – Babyen blir med! – Når drar vi? – NÅ drar vi, sier han og setter setevarmerne på styrke tre, en styrke som knapt brukes på vinterstid med snø og kuldegrader og hopp i Holmenkollen, utfor i Sveits, max varme, max hot, max, max hot. – NÅ drar vi sier han og skrur opp varmen i bilen på HIGH, high høyere enn 29 varmegrader blant bølger og sandkorn på Miami Beach, high høyere enn high five and six and seven and eight and nine and ten, high five høyere enn neste motbakke retning Mount Everest, høyere enn alt, max hot. – NÅ drar vi sier han mens bilen forvandles til syvretters middag i en steingrotte i Hellas med kelnere i kjole og hvitt, med sløyfe og blankpussede sko, syvretters med oliven, fetaost, koriander, lime, vårløk, aioli, hjemmelaget brød stekt i steinovn, hvitløk, chilli og rødvin fra klirrende flasker fra 1893, klirrende øl fra 1814, kald rosèvin på stett med bringebær på kanten, helstekt gris og okse på bål eller åpen flamme, hot & high, rullende sakte rundt på high, på styrke tre, max kjør.

– NÅ drar vi sier han og rykker ut bikinien fra posen fra Hennes & Mauritz i temperaturer fra Afrika og Frankrike og Paris og den spanske trappa i Roma. – Nå drar vi sier han og smiler til henne som bare han kan smile mens han stryker henne over de vakreste kinn og de dypeste, fineste, brune øyner, mens babyen sover og regnet og gleden og livet våkner.

– Blir du med? – Blir du med?

Arild Traa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s