Bokhandleren på Tofte

Etter å ha solgt bøker i 45 år har Wenche bestemt seg for å bli pensjonist. Smilet bak disken som kan fikse alt skal gi seg om tre uker. Og vips så finnes ikke bokhandelen på Tofte. Det blir ingen bokhandel på hele Hurumhalvøya faktisk.

fullsizeoutput_4bb

Wenche Åsen har opphørssalg.

Dette blogginnlegget er utfordrende å skrive veldig kort, men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. I en verden der det meste skal oppleves digitalt så merker jo man at Wenches Bokhandel har tatt inn færre og færre bøker. Og salget av skolesaker, gaver og spill har preget butikken. Det har også vært en hard konkurranse ved at Coop Ekstra selger bøker billigere enn det en lokal, uavhengig bokbutikk kan matche. Og det er ikke forbudt å kjøpe inn i så store kvanta at man kan selge ut billig. Det er til og med smart. Men det fine ved å være i et lokalsamfunn som Hurum gjør at svært mange er lojale har støttet opp det lokale. For det er jo tross alt det det lokale og unike som skaper identitet. Nesten uansett hvor man er.

fullsizeoutput_4bd

Pocketkrim og barnebøker på Coop Extra.

For to uker siden reiste jeg til New York City for niende gang sammen med elever. I New York er det to plasser jeg og min gode kollega Ruben alltid drar innom. The Grand Central Station og bokbutikken Barnes & Noble ved Union Square. Da lusker vi mellom bokhyllene, og drømmer oss bort. Tenk å ha drevet noe sånt, hatt det designet, den tapeten, sier jeg. Jeg løfter opp en bok, lukter litt på den, kjenner på omslaget, ser på det, og setter den tilbake, eller kjøper den. Jeg skal jo ikke sammenligne Wenches Bokhandel med Bokhandler-Mekkaet i New York. Men det å gå inn i butikken på Tofte, se at hun har en ny Arto Paasilinna oppstilt. Løfte den opp, lese på baksiden, stryke på den og kanskje lukte på papiret, gjør jeg også der. Prinsippet er det samme, innholdet er like fantastisk.

Det fysiske ved å holde og bla i en bok, kan aldri erstattes med en app på et nettbrett. Tilgjengeligheten ved det digitale er selvfølgelig et fortrinn, men jeg tror og håper at bøker fremdeles har livets rett, og at ebøker og papirbøker faktisk kan utfylle hverandre. Jeg prøver ikke å romantisere dette, men det å lese en bok krever tid og det naturlige avbrekket, og at man faktisk får være i fred ved å lese en papirbok, har en verdi som ikke går av med pensjon ennå.

Mandag. Etter New York-turen så visste jeg at for neste år så var det få søkere på min linje, det var bare to elever som hadde tatt imot plassen for skoleåret som begynner om fire måneder. Filmelevene søker ofte sent og vi tar opp elever helt frem til skolestart. Jeg ble kalt inn til møte der rektor og assisterende rektor meddelte at for neste år så ble det ikke Film & Foto. Jeg argumenterte selvsagt for at det var for tidlig å legge den på is, men ledelsen ville ha mest mulig klart, tidligst mulig. Noe jeg forstår. De la også til at de gjerne vil beholde meg som lærer i 100% stilling og at jeg kan bruke faget mitt på de andre linjene. Dette tror også jeg er en veldig bra løsning, kontra å være arbeidsledig, og er takknemlig for velviljen. Men jeg var selvsagt forbannet i kampens hete fordi jeg hadde trua på at det ville ordne seg. Jeg har ofte det. Fordelen er at jeg bare er forbanna i et kvarter, noen ganger en halvtime. Denne beskjeden la seg inn i forbanna-systemet på en plass rundt 20 minutter. I bilen på vei hjem så begynte jeg å tenke på løsninger som ville bli bra for meg og Holtekilen Folkehøgskole. Jeg fortalte Jill Therese hva som hadde skjedd, uten å legge det frem negativt, eller være drama-queen.

858f1188361ef796c9f54b0cb666b884_480_270

Elever tar bilder.

Tirsdag. Jeg skulle til Asker for å trene, var stresset fordi vi ikke hadde kjøpt billetter til åpningsfesten på den nye barneskolen på Tofte. Oda Sofie skulle være konferansier og Margaret skulle synge. Sjukt om vi ikke var der for å se barna våre. Hos Wenches Bokhandel solgte de heldigvis billetter. Og jeg skyndte meg inn. Den første forestillingen var utsolgt, men hun hadde billett til Konen, Ask og meg på den siste. På vei ut så forstår jeg at hun har opphørssalg. Jeg setter ned tempoet, snur meg mot Wenche betjener en annen kunde. Skal du stenge butikken, spør jeg? Ja, jeg er jo pensjonist til høsten, så nå er det nok. Det er jo så synd, sier ei som har bladd i noen takkekort. Du vil ikke ta over butikken min du da Ronnie, sier Wenche. Jeg stopper helt, og for å få dramatisk effekt, så gjør tiden det samme. Jeg ser bort på Arto Paasilinna, Tarjei Vesaas og den nye kartboka fra Cappelen Damm. De er sørgmodige til sinns, som om de vil si meg noe. Jo, det skal jeg, svarer jeg. Selvfølgelig skal jeg det.

fullsizeoutput_4be

Margaret likte ikke at Wenche skulle legge ned butikken.

Dette traff meg på rett sted til rett tid. Jeg har hatt en visjon om drive en slik butikk på min måte, så lenge jeg kan huske, og det tok ett sekund i slow motion å svare ja. Jeg setter meg i bilen, ringer Jill Therese og sier at Wenche skal slutte. Vi kan ta over om vi vil. Så må jeg legge på.

fullsizeoutput_4ba

100 kvm med fire store vinduer midt i Tofte sentrum.

Etter noen timer kommer jeg hjem, vi spiser mat og gjør det en familie på fem gjør. Jeg har tenkt på det du sa om Wenche, sier Jill Therese. Akkurat det tror jeg faktisk vi kan få til. Tiden stoppet igjen, ble nesten overdramatisk nå. Og her er det viktig å presisere at Konen ikke alltid er den som står fremst i heiagjengen, når jeg starter noe nytt. Fantastisk, tenker jeg, muligens jeg til og med sa det.

1930244_22622430473_4208_n

Jill Therese og jeg.

Da vi la oss om kvelden, hadde vi diskutert farger, løsninger og hvor utfordrende og ikke minst bra det kan bli. Vi har vært sammen i over 20 år og vi diskuterer veldig sjelden slike ting på et så felles og engasjerende nivå. Siden vi fikk barn har vi vært ute to kvelder, bare vi to, og hygget oss. Den første gangen var i 2005. Da så vi av alle ting filmen om Adolf Hitler, Der Untergang. Den andre, og foreløpig siste gangen, var vi på Singin`In The Rain i høst, og om noen strakser skal vi på Leonard Cohen tribute i Spektrum. Der har du oss, sprøingene!

Onsdag. Jeg informerer assisterende rektor om det forestående. Og på det nåværende tidspunkt vet jeg jo ikke hvor stor stilling jeg kan påta meg på Holtekilen, om jeg kan redusere noe som helst, kan jeg søke permisjon i 40 %, 70% eller 20%? Mange spørsmål, men jeg jobber med saken for å finne svarene, det skal du vite. Da jeg forteller nyheten til folk så er det stort sett begeistring å spore, og noen tenker penger med en gang. Kan det gå da? Bøker, i 2017? Selvfølgelig blir det vanskelig, selvfølgelig må vi lære, men like selvfølgelig så tror jeg at det er dette som er 100% rett. Og tiden er nå!

Livstilsendringen min har gått langt forbi kosthold og trening. Nå skal jeg bli Bokhandleren på Tofte, og det føles perfekt.

fullsizeoutput_4b8

En butikk med inn og utsikt!

Wenche er en person jeg aldri skal prøve å erstatte. Hun har vært noe unikt her ute i så mange år. Jeg skal lære masse av henne. Og så har Jill Therese og jeg tanker om hvordan Bokhandleren på Tofte, butikken skal hete det nå, skal bli. Vi skal pusse opp, gjøre det til vårt og med tiden gjøre det til de som bor her ute sin opplagte plass å kjøpe bøker, skrivesaker, skolesaker og gaver. De som kommer innom skal få lyst til å komme tilbake og viktigst, de skal få lyst til å lese fysiske bøker.

fullsizeoutput_4b9

Rett ved polet og Cafè Lasse som lager de største og beste smørbrødene.

Men; dette er jo en butikk, og det som er vanlig i så henseende er at man tjener penger. Det forstår jeg også. Og det er et sjansespill og til og med naivt å starte opp, vil noen si, men du verden hvor mye man kan oppnå ved å ikke gjøre alt slik man tror ting skal gjøres.

Men det jeg tror vi er i ferd med å investere i er familien vår. Samholdet. Jeg skal fremdeles gjøre mye. Skrive bøker, etablere Kulturpartiet, skrive bøker, ha radiosendinger, skrive bøker, være konferansier, skrive bøker, holde foredrag, skrive bøker, undervise i Film & Foto, skrive bøker, spille i Norges desidert beste band og alt det der, men det å endelig kunne gjøre dette sammen med Jill Therese, er noe som ikke kan måles på samme måte, det er noe annet.

14516515_10153810492090474_6531149152323109495_n

Vi er på vei mot et felles mål. Vi skal dele de gode opplevelsene, motgangen og drømmen om å drive noe selv. Vi skal skape en felles identitet og vi skal løfte hverandre, inn mot noe nytt. Og akkurat nå er jeg takknemlig for at det som så lett kan bli en vane, nå har tatt en ny og spennende vei.

Velkommen inn i et nytt kapittel. Velkommen inn. Kom!

Torsdag. Leiekontrakten er signert.

Fortsettelse følger…

26 thoughts on “Bokhandleren på Tofte

  1. Lars Jensen sier:

    Dæffen! Bokhaindlar, ja, Ska sjå det bli fart å fræs her no. Grattttttulere! Bli vel nån pil-bue bøker å da, kanskje?

  2. Mette Bårli-Olsen sier:

    Tøft! Har alltid handla hos Wenche – og har tenkt å fortsette å handle hos Bokhandler`n på Tofte !

  3. Kari Bakke Smith sier:

    Så flott. Det var min far som startet den bokhandelen i 1963. Da kom vi fra Vesterålen der han også drev bokhandel. Min mor jobbet det i alle år, og ga seg ikke før hun var 70 år i 1991. Wenche jobbet sammen med mine foreldre.
    Kari B Smith

  4. Inger S. Eriksen sier:

    Dette er en veldig, veldig god nyhet – en stor lettelse faktisk! Vi trenger en bokhandel på Tofte.

  5. Fred Nederhoed sier:

    Fantastisk!! Bokhandelen fortsetter! Lykke til. Eva og jeg skal handle hos deg!

  6. Øystein Strømsnes sier:

    Det var godt å høre at vi fortsatt skal få ha bokhandler på Tofte! Ønsker de nye driverne all hell og lykke videre! 😃 Jeg kommer innom når jeg trenger noe, det er sikkert!😅

  7. Elin Tangen Henriksen sier:

    Så kjekt å høre at noen forsetter der Wenche gir seg 😀 Gratulerer så mye og masse lykke til. Nå flytter jeg selv fra Hurum, men skal komme innom når vi er på besøk. 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s