Å leve til man dør!

Svært få mennesker trenger å være 144,1 kg. For 17 dager siden var jeg det. Vet ikke når det ble slik, men har teorier om hvordan. Det har tatt årevis, det skal jeg ha, og en daglig kamp mot kiloene endte i resignasjon. Jeg anser meg selv som en oppegående kar, men jeg har latt kroppen forfalle, i flere år. Det har fysisk gått til helvete, frem til nå. 

fullsizeoutput_438

De siste 20 årene har jeg invitert døden inn ved hjelp av ulike metoder. Her er det Champagne under Spellemannprisen for noen uker siden.

Noen skippertak av slankekurer har det jo blitt og i en periode spiste jeg mye pulver og så fråtset jeg i bare bacon. Sistnevnte høres ut som en drøm, på forhånd, ti kilo raste av, men man kan da ikke bare spise feit gris et helt liv. Og det var alltid en fare for at man til slutt kom til å bli det man spiser. Quickfix er aldri veien for langvarig lykke, men jeg har lurt meg selv med det mange ganger. Unnskyldningene og bortforklaringene for meg selv har stått i kø, mens blodtrykket på sin side økte frekvensen. 144,1 kg!!

knut buen og meg

Knut Buen er han minste av dei.

Men så skjedde det noe for litt over ett år siden som skulle få stor betydning. En røslig kollega fra baptistkontoret på Stabekk, la oss kalle ham Roger, var nesten ikke til å kjenne igjen. Jeg ble nysgjerrig da han snakket om Friskvernklinikken i Asker og livstilsendring. Ikke slanking, men LIVSSTILSENDRING. Han hadde fått henvisning av lege/sykehus og nå var han i oppfølgings-programmet støttet av magiske NAV. Sykemeldt for en periode  for å trene og legge om livsstilen. Dette virket veldig ambisiøst og styrete, jeg slo det fra meg, for JEG var jo ikke syk. Var jeg det da?

fullsizeoutput_435

Virket veldig ambisiøst med Unicare.

Sjekket det meste ved legebesøk for ett år siden og vi, legen og jeg, var enige uten altfor mye analyse og lytting at jeg var dryg ja. Jeg lurte på om han kjente til Friskvernsklinikken i Asker. Det er ikke bare å begynne der, repliserte han kjapt. Du må ville det, det er ikke en slankekur, men en livsstil. Resten av livet. Og så må du ha en viss Body Mass Index, men det tror jeg ikke er noe problem. Så sa vi ikke mere. 

Jeg slo det fra meg atter engang, men ble minnet på den elendige kroppen jeg befant meg i hver gang jeg måtte helt ned for å knyte skoene, for ikke å snakke om det å subbe opp en trapp. Men verst var det de gangene jeg sto stille og snakket med Konen i telefonen, og hun lurte på om jeg jogget. Pustet som en hval og hørte det ikke selv. Sønnen min er en frimodig type og hver dag i minst to år har han pekt på magen min med begeistring og sagt tjukk. 144,1 kg!!

jens og meg

I alt for mange år har jeg slått meg til ro med at sjefen i NATO også har dobbelhake. #fattigmannstrøst

I august var det inn til legen på nytt og nå ble blodtrykket avslørt og medisinering ble neste skritt. Denne gangen var det legen selv som lurte på om jeg hadde tenkt noe mer på Asker. Jeg hadde jo det, og uten å garantere noe henviste han meg til sykehuset i Drammen. Jeg fikk avtale tre måneder senere. Det offentlige er en langsom prosess, og noen dager før timen, ble den flyttet til januar 2017. Jeg pustet på en måte lettet ut i min indre dumhet av at jeg slapp å begynne med livsstilsendring før julaften 2016. 144,1 kg!

fullsizeoutput_42e

En pille for det meste. Ett års forbruk for blodtrykket!

Så kom sykehustimen i januar som endte opp med å vare i over to timer. Jeg snakket om alt jeg har gjort i livet av fysisk trening, hvor god form jeg var i under militæret, slankekurer, familie og jobb. Alt! Og til slutt bestemte hun seg for å henvise meg til Unicare – Friskvernklinikken i Asker. Det kom en fantastisk trygg følelse inn i hodet mitt. Det var som om jeg var berget uten jeg egentlig visste hva som ventet.

Så kom brevet fra Friskvernklinikken i Asker som kunne fortelle at de hadde registrert meg. Jeg var inne i systemet. Halleluja, eller noe sånt. Oppstart; august 2017. Åtte måneder. Nesten et svangerskap. Jeg hadde magen, men fikk psykisk knyttneve i solar plexus. Det ble faktisk mørkt, og jeg har ikke det for vane. Etter to dager skrev jeg en mail etter beste evne der jeg snakket min sak, selv om jeg burde være lykkelig for å komme inn.

De takket for henvendelsen og av alle ting fikk jeg legetime hos dem for å kartlegge. Ta med treningstøy, stod det til slutt. Enda mere kartlegging? Det var da voldsomt. Jeg får fri fra jobb og møter opp. Legen stiller de rette spørsmålene og jeg svarer. Så sier han; er du klar til å starte i dag? Dette er 17 dager siden og jeg går på vekten etter å ha svart et tydelig JA! 144,1 kg.

fullsizeoutput_436

Første dag i Asker. Rett på trening og følelsen av å dusje i en treningsgarderobe etter å ha kjent blodsmak i kjeften var «deilig».

Så ble jeg del av en gruppe. en fantastisk fin gruppe. Ti skjebner i alle aldre. Tre dager i uken er det trening. Styrke og kondisjon. Vi har ukentlig møte med psykolog, ernæringsfysiolog og trener. I seks uker skal vi være samlet. Og så er det veiing en gang i uken i ett år. Oppfølgingen varer i fem år. 

fullsizeoutput_434

Første middag i mitt nye liv. En tallerken: halvparten grønt, 1/4 poteter,ris, pasta osv., 1/4 kjøtt/fisk. Samt Drømmelett på siden!

Jeg ser på dette litt som den der surstoffmasken som visst nok skal dukke opp i fly ved lite surstoff. Der skal vi ta på masken først og så hjelpe andre. Friskvernklinikken jeg har blitt en del av nå er min surstoffmaske slik at jeg kan ha gode forutsetninger for å være far for barna mine, en venn for vennene og en kollega blant kollegaer. Vi har selvsagt ingen garanti for hvor lenge vi lever, men kan jo faktisk bidra der vi kan. 

Disse to første ukene har jeg fått kjent på hvordan det er å være skikkelig sliten, bli pushet til blodsmak, og strekke seg forbi latskapens svøpe. En fantastisk følelse som jeg sist hadde for et halvt liv siden. Til og med gått med staver. Jeg har lagt om til normalt kosthold. Fem måltid om dagen. Spiser mindre, men nok. Trener og spiser nok. Så enkelt, men så idiotisk vanskelig. Og det meste ligger i psyken. Nøkkelen for vektreduksjon er kosthold! Kosthold! Kosthold! 144,1 kg. 

arild og jeg

Hvem skulle tro at øl og grilling hadde negativ effekt på kroppen min?!

Men dette er ingen quickfix. Det er ikke enkelt, men å drasse på 144,1 kilo er heller ingen tur i solen. Dette er fem år med livstilsendring. Og hver dag etter det med bevissthet og handling. Og har jeg ikke tatt hintet da, så vet ikke jeg hva som skal til. 

fullsizeoutput_432

Er fremdeles veldig forsiktig med å tørke bena, for jeg vet jo ikke hvor mye vann de har tenkt å slippe inn. Har jo vannskrekk!

Jeg er utrolig takknemlig for at dette har kommet min vei. Takk til Roger. Og ikke minst takk for at velferdsordningen i det som i dag har fått status som verdens lykkeligste land finnes. Friskvernklinikken er ikke så opptatt av vekt, men at vi velger mat som faktisk er godt for kroppen, og kan være med på å gjøre veien lettere og tryggere. Jeg har ikke vært sulten siden jeg startet, men jeg er faktisk usikker på om jeg har vært sulten i voksen alder. Men det er like deilig hver gang jeg stopper å stappe mat inn i trynet i tide og ikke i utide. 

fullsizeoutput_433

Stor familiemiddag der svinesteken ble byttet ut med kyllingwok.

Jeg gleder meg til fortsettelsen og man skal ikke se bort i fra at det blir mere blogging om oppturer og nedturer. For slik er det vel med livstilsendring. Det er krevende å endre vaner. Og veldig krevende dess eldre man blir. Jeg har for eksempel i 46 år sagt at jeg aldri skal ha katt. Katter er for smarte og for selvstendige. Familien skal hente syv år gamle Gråtass på lørdag. Livstilsendring er så mangt. Slikt er fascinerende.

IMG_967

Gråtass Larsen

De 17 første dagene har vært berikende gode og motiverende. 144,1 kg…Eh nei.        139,3 nå. 

fullsizeoutput_430

To uker er en begynnelse!

Klisjèalert: Ha en god dag i resten av ditt liv. 

fullsizeoutput_42f

Ingenting er fy fy, men det handler om mengde og frekvens. Skål!

Ronnie

http://unicare.no/rehabilitering/friskvernklinikken/

20 thoughts on “Å leve til man dør!

  1. Grete Giske sier:

    Så inspirerende og flott å lese Ronnie!!!! Lykke til. Kanskje jeg ser deg komme joggende ut derfra en dag. Kjører jo forbi der hver dag. Stå på😀 Grete Giske

  2. Kenneth Giskegjerde sier:

    Fantastisk Ronnie bror …

    Lykke til… ja det blir vanskelig … men elsk blod smaken… for min del har jeg aldri angret på en eneste trening ( etterpå ).

    Blogg i vei!!!

  3. Leif sier:

    Kjekt å lese Ronny!
    Er selv igang med endret kosthold og førstkommende onsdag skal jeg på min førstetrening på mange år. Derfor er det ekstra interessant å lese om din plan og hvordan du opplever det. Mange artige tekster som passer til dryge fyrer som oss 🙂 «Your the one for me….» osv, men selv om jeg ønsker å beholde evne til selvironi har jeg i likhet med deg et ønske om endret helse og funksjonalitet. Ønsker deg gode dager der, kommer til å følge med.

    YNWA

  4. Linda sier:

    Dette blir kjempe bra, gleder meg til å følge med på dette!! Klart du klarer dette , heier på deg , masse lykke til 😊

  5. hanselot sier:

    Det er alltid inspirerende å lese om noen som har funnet den eneste sunne formelen til ett sunt liv. Hvorfor skal man tvinge seg igjennom alskens suppekurer, pulverkurer, 5-2 diett eller andre kurer med fancy navn. Det å oppnå god helse med å spise seg mett hver dag er jo helt fantastisk.

    Nyt den første tiden, og ikke gi opp selv om vekta stopper opp. For det kommer den til å gjøre. Det er bare kroppen som innbiller seg at du en dag får bruk for overskuddslagrene dine.

  6. Birgitte Heiberg Lykke sier:

    Dette var fin lesing! Her i Ålesund startet de med grønn resept og Frisklivssentral, og drev den med gode resultater i ca 3 år. Da stoppet tilskuddene fra Ålesund kommune og tilbudet ble lagt ned. Fryktelig trist. Etter 3 +3 måneder der, samt 1 år på egen hånd, i samme ånd, hadde jeg gått ned 17 kg (her sitter det godt fast). Fokus på kosthold, trening 3 ganger i uken og turer daglig. Så fikk jeg belastningsskader, falt ned en trapp, brakk noen bein og måtte bytte et kne. Da hjalp det ikke med kosthold alene, og de 17 kiloene kom tilbake.
    Så kombinasjonen er gull! Pass på kroppen i den prosessen du er nå. Og husk å bruke trappetape så du ikke sklir ned når farten settes opp… jeg har 3 ruller til overs om du trenger 🙂
    Lykke til med prosessen og livet videre!

  7. Ingjerd Elisabeth Tucakovic sier:

    Du verden ,Ronnie ! Denne historien din var spennende lesning ! Dette må da være til inspirasjon for andre som måtte befinne seg i en lignende situasjon !
    Ønsker deg lykke til !
    Dette er en god avgjørelse for båd deg og din familie.
    Etter å ha gått noen runder i denne din nye hverdag med trening,vil duoppleve at du gleder deg til neste økt.
    Hilsner !

  8. NIna sier:

    Aner ikke hvordan jeg havna i bloggen din, men gratulerer til deg og lykke til med en ny livsstil! Trening er visstnok bra sies det og der jeg trener står det at man aldri angrer på en gjennomført økt 😉 Små mål underveis så er du snart der du vil!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s