Den beste utgaven av deg selv

 

Selv Audrey måtte jobbe litt med den beste utgaven av seg selv.

Bli den beste utgaven av deg selv er oppfordringen fra ulike hold for tiden. Hva er det? Hva i all verden er den beste utgaven av deg selv?

Jeg kan huske at jeg i en sløydtime på barneskolen satt oppå en svær sponplate og sagde og sagde og ga alt. Når jeg løftet vekk platen så jeg at jeg nesten hadde saget tvers gjennom hele sløydbenken som sponplaten lå på. Heldigvis hadde vi ikke dobbelttime. Det var en utgave av meg selv med kraft og innsats, dog med noe utviklingspotensial på både planlegging og kvalitetssikring.

Sauer er gule. Og er de ikke det ser du ikke godt nok etter

Under en skolemarkering i 2. klasse fikk jeg ansvaret for å tegne og fargelegge alle sauene på hundremeterlange plakater. Et stort avdelingslederansvar for en liten gutt fra Skjong. De feststemte foreldrene og besteforeldrene til elevene som drakk pærebrus fra champagneglass i plast lurte veldig på hvorfor alle de flotte utstillingene som barna hadde arbeidet med i månedsvis var dekorert med hundrevis av gule sauer. Som saueansvarlig argumenterte jeg enkelt med at sauer, ja mange sauer er faktisk gule. De sauene jeg hadde sett i mitt liv var gule. Om man bare ser godt nok etter er sauer gule. De er det. Og er de ikke gule så ser du ikke godt nok etter.

På dusjforhenget som ble pakket ned i en juicekartong og sendt til København sto det: «Jeg dusjer ikke, jeg drikker sprit og tenker på kvinner.»

Noe av det mest spesielle jeg kanskje har gjort i livet bortsett fra å være tilstede under fødsel eller henge etter en flyvinge fra 3000 fot, er å rive ned dusjforhenget mitt og skrive med svart tusj på forhenget ”Jeg dusjer ikke, jeg drikker sprit og tenker på kvinner”, for så pakke hele dusjforhenget ned i en tom appelsinjuicekartong og sende det til et europeisk reklamebyrå og få fast jobb som tekstforfatter i København med ansvar for blant annet Coca-Cola. Når jeg kom til sjefens kontor kunne jeg lese at han ikke dusjet og at han bare drakk sprit og tenkte på kvinner. Det var èn noe kreativ utgave av meg selv, men det er jaggu meg lenge siden. Så har jeg vært så heldig at jeg har vokst fra kyss, klapp og klem i kjelleretasjen til naboen til Nansy der jeg fikk velge kyss og fritt valg på øverste klinehylle, men valgte heller det trygge valget med å gå for en real bamseklem til min gode venn Arne Siggen Sigfred.

Jeg har også fått lov til å bli far, daddy, pappa. Og der finnes det mange utgaver og sikkert muligheter for både små og større forbedringer. Det å f.eks. se hvordan ens pappa reagerer på FIFA 16 – tap på overtid av overtiden gjør ikke nødvendigvis barnet bedre egnet til å lede Liverpool til enda en seier over Manchester United i Europa, eller danne seg et bilde av hvordan en takler umulige situasjoner. Men så uendelig rikt det er, dette å kunne elske og se og oppleve et barn vokse seg til. Score mål fra frispark, tegne en bil med tilhengerfeste, smile til deg for første gang med full bleie og parfyme, eller si – Jeg er glad i deg! Det er fint, det er det. Men bare her er det rom for bedre utgaver av seg selv. Det å oppdra. Det å gi råd. Eller det å være bror, det å være onkel, det å være kjæreste, det å være en venn. I en tid med så mange tidstyver og støy, er det kanskje ikke alltid like enkelt å vite hvordan en som menneske kan være den beste utgaven av seg selv, og vite når en skal plinge på døra eller plukke opp en telefon og høre hvordan du eller jeg egentlig har det.

1 – 0 i Champions League-finalen mot MIL/FIL i 1987. Samme året som Moss slo Molde i seriefinalen.

Fotball har vært og er en viktig del av livet mitt. YNWA. Noe av det sværeste i min fotballkarriere var da småguttelaget vårt IL Valder i blått og hvitt kom til selveste Sunnmørscupfinalen. Vi hadde slått både AaFK og Herd synes jeg å huske og kommet til datidens Champions League-finale. Der ventet de uslåelige gutta fra Mauseidvåg og Fiskerstrand(a). MIL/FIL, med dunbart, der enkelte allerede hadde fått seg kjæreste, seilersko og skinnjakke. Noen av de spilte sikkert på landslaget og de hadde vunnet alle kampene sine med mer enn seks mål. Året før ble vi slått ut i semifinalen på loddtrekning mot Svelgen etter likt antall cornere. Det var tungt å svelge. Men i Sunnmørscupfinalen hadde vi verdens lengste keeper, legenden Andrè Ulla med strek over è-en, og vi hadde Sunnmøres hurtigste høyreving med erfaring fra Donald Duck-friidrettslekene, Knut-Egil Løkling. Så i et av livets beste øyeblikk mottar jeg ballen rundt midten på Kråmyra. Måkeskrik fra blåbærlyngen. Tigerbalsam og buljong i vestavinden. Saging av et ospetre bak det ene målet. Spinngærne foreldre i hopetall fra Giske kommune som så på guttungene sine som kommende inntektskilder med muligheter for storspill på Liverpool, Stoke eller Leeds United.

Der. Der fikk jeg ballen. I graset, kortklipt ved ørene og bollelugg. Målet var å legge en silkepasning over backen på høyre slik at Løkling fra Donald Duck-lekene kunne spurte med syvmilsskoa inn mot den bakre stanga og score. Så gjenoppleves i stedet Per Egil Ahlsens cupfinalesuser for Fredrikstad mot Viking og Erik Thorstvedt. Ballen forlater venstreslegga som tidenes feilpasning på moder jord avdeling Kråmyra og suser rett i den venstre vinkelen fra 45 meters hold og vi vinner finalen som tidenes underdogs med kalassifferet 1- 0. Vi var best på øya. Vi var best på øyene. Vi var best i byen! Geiranger- og Hessa-ferga gikk ekstraturer mellom Ålesund og Valderøya med åpen kiosk og halv pris på leskedrikken Kjeft. Foreldre åpnet høyrentekonto i Sunnmørsbanken til barna sine, noen fikk splitter nye leggbeskyttere som ikke løsnet og datt av, en fikk trimma moped og en skikkelig heldiggris fikk sjans på den flotteste dama i 501-jeans fra Vigra og la umiddelbart opp på toppen av si fotballkarriere i en alder av tretten og et halvt år.

Stedet en sunnmøring aldri frivillig drar.

Her kunne jeg selvsagt bare fortsatt og fortalt om da jeg skulle gå meg en liten tur i byggefeltet på Skjong før fars hjemmelagde kjøttkaker, med ripsdessert med kokt ris, sukker og vaniljesaus, men endte opp på fergekaia der det lå en legebåt full av småberusa, fremmende folk som skulle sjøveien til Molde et par, tre timer unna for å se seriefinalen mellom Molde og Moss, Åge Hareide mot Nils Arne Eggen, 0-2 og seriegull til Moss der tidligere Bayern Munchen-stjerna Einar Jan Aas løftet bøtta over hodet. Dette var på en tid der fasttelefonen knapt var oppfunnet og folk visste ikke helt om en skulle løfte av røret før eller etter en slo nummeret, og det var vel bare på nippet at far ikke ringte lensmannsførstebetjent Skaugseth for å etterlyse sin sønn som til tross for heimelaga kjøttkaker med ripsdessert og vaniljesaus på en helt rolig søndag etter gudstjeneste på radioen sporløst var forsvunnet i 12 timer (med doktorbåten til Molde). Så det vil jeg ikke si noe om. En sunnmøring drar aldri frivillig til Molde. Og aldri i legebåt. Et sted må smertegrensa gå.

Legebåten på vei til seriefinalen mellom Molde og Moss med berusede, fremmede folk.

Og slik er det vel, er det ikke? Dette livet, fullt av så mange ulike historier, noen fortalt, noen som aldri blir fortalt. Folk som ikke kommer seg ut av senga, folk som aldri kommer seg til sengs. Noen som sliter med arbeidsledighet, kjærlighet, økonomi, utdanning, eks, venner, rykter, mas, kjør, Playstation og kald kaffi i fengselet. Alle har vi vårt. Noen finner ikke livsledsager, noen finner ikke seg selv, noen finner ikke lykken i bunnen av flaska. Noen finner alt i samme forbanna slengen. Hvert liv leves på sitt vis. Dører lukkes, vinduer åpnes. Vegger bygges, murer rives. Det helt fantastiske kan bli starten på det helt grufulle, det umulige kan bli veien til det fullt ut mulige, til det ekte og levende.

Så derfor er det vel kanskje nok, slik som min gode venn Ronnie MAG Larsen sier det, at vi som mennesker også må prøve å få andre til å bli den beste versjonen av seg selv.

For livet er nå.

Arild Traa

 

Arild på en fredag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s