Love

Featured image

Kunsten å elske den smale port.

Dette er noen ord som skal handle om det gode folket. For jeg har en innkjørsport i Bergen som er alt for smal. Første dag jeg rygget inn skrapte jeg opp høyre siden på bilen, i regn, med både guttungen og kjæresten i bilen. Før jeg hadde satt min fot i den nye leiligheten hadde jeg klart å ødelegge lakken, på heile greia. Så har jeg irritert meg, på porten. På himmelporten inn og ut til hverdag og fest, jeg har nevnt for naboen at han kan da fjerne litt av muren, jeg har drukket nypete og spist småkaker med den andre naboen i håp om at han kan kutte litt av gjerdet, så jeg kommer meg ut.

Men så har jeg tenkt at jeg må lære meg å elske den porten. At jeg må se hvor nydelig smal den er, at jeg må se hvor nydelig bilen sniker seg forbi, at jeg må se hvor elegant jeg vipper den innenfor som en profesjonell Formel 1-kjører, som Henry T. Ford med sin første automobile bil. Og det har jeg tenkt, hjemme på øya, jeg har tenkt at jeg må lære meg å elske de trange portene, og se de gode folka, å se det fine, å se alt det fine som popper opp, som ligger på lur, å se det fine i folka, mens vi har de her, før regnet, før torebyga, før natta, i natta.

Featured image

Solnedgang på Sunnmøre. Vid port.

Så skriver jeg dette, fra Giske. Pannekakeøya med utsikt til mektige Godøyfjell, med blinkende Alnes Fyr. Med den kalde vinden og den varme utsikta. Alnes, med bølger som slår innover deg med budskap om å gjøre det nå. Hver eneste bølge med budskap om å gjøre det nå, om å gjøre det nå, om å gjøre det nå, om å gjøre det nå, om å gjøre det nå. Kloke, vakre, nydelige Alnes. Som titter på Erkna, som drikker kaffi med jugendbyen, som snakker med krabbene og fiskene og solstrålene og regnet. Og det er så fint, tenker jeg. Fordi jeg vet alt om den smale porten. Det er så fint, tenker jeg. Så vidt, så dypt, så rikt. Og midt i dette maleriet av natur finner jeg det gode folket. Jeg finner en kompis som jeg ikke har snakket med på flere år som jeg kan sitte på et pledd og høre musikk sammen med, som jeg kan snakke og lytte til, som jeg kan bli solbrent sammen med.

Dette mellom to mennesker, dette med fire øyne, dette med fire ører, dette med glans og glede, dette med ro og trygghet, dette med bunnløs kjærlighet, dette med fred. Dette med å stikke ut en sko og smile og le over at fyren har lik sko. Dette med å kjenne lukta av det nyslåtte graset, smake på salt hud og hav. Dette med å se, dette med å bli sett. Er det ikke nydelig? Dette med å samle gamle fotballkamerater på Valdervoll og kjenne dunsten av tigerbalsam, snøre på seg leggbeskyttere, sentre, takle, løpe, rope. Lime ballen i vinkelen på halv volley uten å få lyskestrekk. Dette med å klappe en skalla kamerat på hodet og le, dette med å klemme en venn og en venninne mange, mange ganger, bare fordi du er så glad i de, bare fordi du er så uendelig glad i gjengen, i folket. Følelsen av å være hjemme, i alt.

Featured image

Om å gjøre det nå.

Featured image

Vakre Alnes. Og enda vakrere Betty.

Det å tilfeldigvis treffe Ronnien på Giske i et veikryss, eller et halvt veikryss, helt uten plan om å møtes og bare le høyt og lenge over gjensynsgleden, knipse et bilde. Det å bare kaste seg ut i havet før tropenatta går over og plaske rundt med venner og familie. Det å spise brennsnut med flatbrød, potetball med dott. Eller det å nyte Sommerfesten, på Giske. Med folka du ikke har sett på 2 eller 10 eller 20 år. Der noen har mistet håret, noen har lagt på seg, noen har tatt helt av. Noen har blitt skipper, noen jakter på krokodiller i Florida, noen har mistet, noen skal miste, noen har levd, noen har overlevd. Flere har fått barn, noen både tre og fire. Kjøpt seg hus i Oslo eller i Stavanger eller i Ålesund eller på Giske. Kjøpt seg bobil, leilighet i Syden. Traskende rundt i nyslått gress på Giske til den vakreste musikk. Med så mye kjærlighet i heile seg at det popper ut som komplimenter, det popper ut som middagsinvitasjoner, klemmer eller tilbud om ei kalde øl. Det popper ut som et vink, en hånd i lufta, en fysisk og ekte tommel opp i lett vind og sol. Med så mye kjærlighet at man fysisk kan kjenne det på kroppen. Det er så godt, hver gang. Så det ønsket jeg å skrive litt om. Om magien hos det gode folket. Gleden og lykka ved å vende hjem til både smale og vide porter. Gleden og lykka og takknemligheten ved å kjenne på ekte kjærlighet.

Gleden ved å gi, gleden ved å få: Love.

 
Fortsatt god sommer.

 

– Arild –

Featured image

2 thoughts on “Love

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s