Drenet

Forrige mandag la Ask inn dren for tredje gang. Hørselen blir med jevne mellomrom svakere og svakere fordi det samler seg væske i mellomøret. Det er forsåvidt en grei operasjon å gjøre, men denne gangen skulle de trekke en melketann eller to, om sjansen bød seg. Dette fordi han har dobbelt tannsett og det er vanskelig å uttale ord. Ask er flink når han går til tannlegen, men han har aldri trukket tenner før, og for å ikke skremme livet av gutten valgte vi å gjøre et fremstøt da han uansett var i narkose.

Undersøkelse noen dager i forveien.

Undersøkelse noen dager i forveien.

Denne gangen skulle operasjonen foregå på Drammen sykehus. Jill Therese, Ask og jeg reiste dit allerede fredag for å sjekke om alt var slik det skulle slik at operasjonen kunne gjennomføres. Det som var litt mangelfullt var papirer på at Ask var hjerteoperert, men det kom de til å få til mandag. I motsetning til meg er Ask alltid flink hos leger og lignende. Og undersøkelsen gikk uten problem. Han fikk til og med en gul dinosaur som premie. Vinn vinn situasjon.

Bilde 5

Ikke superpopulært med plaster uten sår.

To plaster for å døyve stikkene.

To plaster for å døyve stikkene.

En time i forveien, på selve dagen, måtte Ask ha på to Emla-plaster, der han skulle bli stukket. Dette for at han ikke skulle kjenne stikket nevneverdig. Plasteret på hånden satt på overraskende lenge. Da vi kom dit oppdaget Ask en baby på venterommet. Babyen gråt litt og det var nok til at Ask ikke ville sitte i nærheten, men stå i gangen. Han stod der i ca. 45 minutter. Slike utfordringer er det ikke så lett å planlegge, men han fikk bare stå der, og vi stod sammen med ham på skift.

Ask vil ikke sitte grunnet gråtende baby. tror det var utenfor dør D.

Ask vil ikke sitte grunnet gråtende baby. Tror det var utenfor dør D.

Så var det inn på et før og etter rom, der Ask ble tilbudt et shotglass med paracet. Guttungen som ikke hadde fått i seg vått eller tørt på 16 timer tok ansvar og styrtet det hele som en full sjømann, og sa DEILIG! Så fikk han kle seg i grønt, før en veldig flink pleier satte seg ned og forklarte alt han skulle igjennom. Og det var her jeg begynte å kjenne hvor sykehuspysete jeg er. Jeg ba om et glass vann og fikk støttet meg inntil veggen. Er det noen sak.

Skål!

Skål!

Bilde 11

Ett sekund senere.

Bilde 12

Gjennomgang av alt som skulle skje.

Da han skulle til innsovning var det aldri spørsmål om det var Jill Therese eller jeg som skulle følge med inn. Jeg kjøpte et overpriset horn med skinke og ost i en kafè som fremdeles har inredning og look fra tidlig 90-tall. Jill Therese kom etter 20 minutter og der satt vi og ventet. Kjøpte blad, en bok og ventet. Nevnte jeg at vi ventet?

En om gangen

En av gangen, kan man si det?

Lykke til!

Lykke til!

Jill Therese var den som fikk lov til å se Ask først. Han hadde akkurat våknet og lå innerst i det innerste rommet. Da det var min tur å hilse på så jeg en gutt som ga tommel opp, men han var fremdeles litt preget. På dynen i en pose lå noe som kunne minne om tenner. Jeg spør noen som har greie på det hva dette er. Tannlegen trekte syv melketenner, sier hun som har greie på det. SYV!! sier jeg like høyt som jeg skrev det nå. Jeg ser på Ask som smiler et smil han aldri har hatt før.

Tallet er SYV!

Tallet er SYV!

Bilde 16

For en helt!

En halvtime senere er det dags å dra hjem, men nå vil Ask være på sykehuset. Han vil ikke være med oss to til Filtvet. Det er mulig han trodde det var vi som hadde lokket ham dit, og føler det er greit å bare bli. Dette var ikke av de morsomste øyeblikkene og heller ikke noe man kan forutse. Etter litt kamp og etter at han fikk bannet fra seg, diksjonen var merkbart bedre, så satt vi alle tre i bilen og han var amper helt til vi var hjemme. Da fikk han vist seg frem for søstrene, hunden Ringo, hamsteret Prins og fiskene uten navn. Etter en halvtime spiste han burger. En burger som han fikk forhandlet frem halvveis på tilbaketuren.

Ask satte hardt mot hardt på sykehuset, og det ble belønnet med burger.

Ask satte hardt mot hardt på sykehuset, og det ble belønnet med burger.

Hadde jeg trekt EN tann hadde jeg nok klaget min nød og gjort mye utav meg under de neste måltidene. Ask spiste som om ingenting hadde hendt. Syv tenner! Tøffere går det nesten ikke an å bli. Ikke slik jeg ser det i alle fall.

3 thoughts on “Drenet

  1. attraa sier:

    Steik, Ask. Du er tøffere enn Joe Jordan. Du er tøffere enn Thomas-toget. Du er tøffere enn Vinny Jones. Det å trekke syv tenner ut av munnen når du egentlig skal fikse something in the ear, er helt utrolig. Jeg skal spandere en hel hamburger på deg og en stor Cola når jeg ser deg. Jeg vet om voksne menn som besvimer bare de går forbi et tannlegekontor. Du er supertøff, Ask. High five!!!!!!! (syv ganger, èn for hver tann)

  2. Rigmor larsen sier:

    Hjelpe meg for en flott historie….alle følelser kom igang her hos meg,da du fortalte oss dette…Ask er en skikkelig tøffing…og foreldra også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s