Førstemann!

Da vil jeg gjerne skrive litt om min eneste sønn, Ask. Det kommer til å bli mye om Ask fremover og grunnen til det er først og fremst at da vi fikk diagnosen på ham var det ikke så mange som skrev om livet med Downs syndrom.

IMG_1495

Ask, Oda Sofie og Margaret i en typisk metafor for dagliglivet hos oss.

Nå finnes det flere som har skrevet bøker som er bra, men i og med hvert barn er forskjellig vil jeg fortelle vår historie. Kanskje den kan hjelpe andre  til å få et innblikk i hvordan det kan være. Både på godt og vondt.

Ask følger med på andres teknikk.

Ask følger med på andres teknikk. Iført kloneskjorte ved siden av en Avatar, er tilfeldig.

Det finst selvsagt en logisk måte å angripe det på ved å starte kronologisk, men det er lite som er kronologisk når man har en sønn med Downs syndrom. Jeg vil gå to-tre år tilbake i tid og starte med en idrettsdag på Fremadbannen, på Filtvet. Ask, søstrene og hundre unger i glede og organisert idrett. Da Ask ble født fikk vi vite at han aldri kom til å bli toppidrettsutøver, og det kan vi leve med. Men denne dagen handlet aldri om å vinne, han fikk delta. Iført Barcelonashorts og Star Wars t-skjorte stilte han på alle øvelser. Lavere enn Messi og virkeligere enn Luke Skywalker.

Flere år med øving av å kaste ting ga endelig resultater.

Flere år med øving av å kaste ting ga endelig resultater.

Det viste seg at det å kaste ball der var han i toppsjiktet. Og det skal sies, han har øvd seg på kasting så lenge jeg kan huske. Dette har selvsagt ført til blåmerker på søstrene Oda Sofie og Margaret, men denne dagen viste heldigvis at treningen ikke var forgjeves. Da han sprang 60 meter var det aldri fare for hverken tyvstart eller photofinish, men han kom i mål og ble heiet frem.

IMG_1539

Klar, ferdig, gå….gå….gå!

Han var selvsagt sliten, men stolt over egen innsats. Og det er her nøkkelen for oss som foreldre ligger. Asks steg i hverdagen tar mye lengre tid enn barn på hans alder, men han bryr seg ikke om å komme først. Det at han kan delta når han er komfortabel, er mye viktigere enn at vi pusher ham til å få ræva i gir når han er utenfor komfortsonen.

IMG_1541

Life in the fast lane.

Sliten, men stolt.

Sliten, men stolt.

Jeg tror spesielt denne dagen var viktig for ham og ikke minst de som han går på skole med. Alle de voksne som var der fikk se at han også kunne gjøre det andre gjør og jeg tror at det ufarliggjør syndromet som ligger der som en vegg før man blir kjent med Ask.

det er ikke så lett å treffe den planken, heller da.

Det er ikke så lett å treffe den planken, heller da.

For meg har Ask knekt en kode som vi sjelden klarer å knekke. Han har en innstilling som ikke handler om å komme først, hoppe lengst, eller hylle vinnerne. Han ser verdien av det å få være en del av fellesskapet, og det er faktisk nok.

IMG_1606

Medalje til alle.

Ask vant ett løp for ni år siden, og det var å komme først til mammas egg og få utvikle seg der. Alt annet tror jeg han ser på som en bonus, det burde vi kanskje gjøre litt oftere og. Neste gang skal jeg skrive litt om kappløpet ved å bli født.

4 thoughts on “Førstemann!

  1. IB sier:

    For en herlig gutt 😊 Blir glad av å se bildene av ham.Tipper han smelter alle på sin vei 😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s