Zebulon «Zeb» Macahans dødskamp med spinnville hester

SATS: Dag 3

Det er ledig sykkel ved siden av meg på Sats treningssenter. Jeg har to hester i dag. Som James Arness i ”I Ville Vesten” med slektninger fra Sykkelulven rir jeg fra de heile gjengen. To hester, en til å ri på om formiddagen, en til å ri på om natten og bære håndduken, eller duken, blytung av svette.

JD46RYAUtps.market_maxres

– Legge på! roper instruktøren. – Legge på! Så går vi opp!

Og det er da det glipper. Det er da jeg forstår vitsen med å kjøpe spinningsko til hundretusenkroner og femti øre. Venstrefoten glipper med krampe under fotbladet, utfor Trolltunga, og jeg kjenner muskelmassen med et trykk på flere tonn falle mot mannen, i midten av 50-åra, i alt for trang stretchbukse der den ene ballen har hoppet ut av trusa. Alt i meg faller og jeg tenker hva ville Zebulon «Zeb» Macahan gjort nå. Ville han grepet tak i hesten og elegant dukket for indianerpilene? Klarer å hente meg inn og unngår å tryne rett i stretchbuksa til treningskameraten ved siden av med rosa vannflaske. Alt er rosa. Jeg tenker at sheriffen burde hente ham, at det burde være ulovlig for menn uansett BMI å tre på seg et rosa pølseskinn ranet på Gilde Fabrikkutsalg for pukkpølser og sossiser. Slikt kan forstyrre ting, slikt kan gi kroniske skader. Hva er galt med hvit Adidas-shorts med blå stripe?

pinkman

– Da gir vi alt de siste to minuttene, så er vi ferdige roper instruktøren. – Så jobber vi på! – Dagen er din! Øyeblikket er nå! This is your life! Jeg gir jernet på vei til himmelriket. Jeg skal sykle forbi Tjukken & Lillemor, sprenge grenser, vinne løpet. Jeg kan se St. Peter i pustende treningsbukse med lomme for mobil 1.34 min foran meg. Han er på Facebook samtidig som han har ansvaret for spinningsøkten Stairway to heaven. Englene står på begge sider av perleporten og heier meg frem. De kaster proteinpulver i luften samtidig som de tar spensthopp. Og der. Der dør jeg. Alt blir svart, melkesyra skåler i champagneglass fra Nille, indianerne rir bort. Jeg klapper hestene over mulen. – Dette klarte vi sammen, sier jeg. Dette klarte vi sammen. Jeg og hestene har gitt alt. Snart kommer seierskransen av laurbær og pengepremiene i pesos, snart nasjonalsang, fanfare og flaggheising. Og det er da jeg hører fra instruktøren fra HELVETE. – Legge på, så går vi opp om 5, 4, 3, 2, 1. – Da er vi halvveis, da er vi halvveis! – Snart helg no! Jobba på! Jobba på!

En indianerpil treffer meg i aorta. Manitu neste. Lørdag med graut, rosiner og kanel er så vidt i gang, mandelen er fremdeles utenfor rekkevidde. This is the end. Hold your breath and count to ten. 

-Arild

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s